Igår var vi på veterinærhøyskolen og Julius fikk fjernet kulen på brystet. Han trippet gladelig med dyrepleier, og så seg ikke tilbake engang; dette var spennende! Skulle han få bli med videre inn i lokalene der? Hvor det kanskje fantes andre dyr også? Joohoo, oppdagelsesferd!

Da jeg hentet han 4 timer senere, hadde han fått sovet noen timer, men han var fortsatt sjanglete og 'fyllesyk' som veterinæren sa, hadde ikke gitt han oppkvikkende, men sa det var greit at han fortsatte å holde seg i ro, og kom seg i eget tempo. Julius er en tøffing han, så han trippet med små skritt utendørs (og litt krum rygg), men klarte å dra i båndet og var ikke noe på styrken hans å si! 

Hjemme sov han endel timer i stolen sin... Og da han våknet, ville han ut på en liten tur (hadde jo fått mye intravenøs væske tidligere). Og så var han sulten... Men jeg hadde fått beskjed om å ikke gi mat, eller hvis han maste, bare gi 1/4 av dagsporsjon. Vel, så jeg gav han 1/3 av vom & hundemat pølsa. Og siden han stod ved siden av meg med bedende øyne da jeg lagde kveldsmat, gav jeg han også 3 små biter brød med leverpostei. Men han var ikke mett, og satte i gang med et rabalder.

"Bjeff!" [Stirre, stirre, skjønner du ikke at du må gi meg mat, eller?] 

"Piiip, piiip, piiip!" "Ynk, ynk"...

Og bort til tomme matskålen og skyve på den og lage bråk, slik at jeg virkelig skulle skjønne hva han mente! Julius har virkelig aldri vært så desperat etter mat før! ;-)

Jeg trodde egentlig han ikke kom til å ha noe i mot å ikke spise hele kvelden jeg, appetitten hans er jo ofte lav. Så jeg hørte med pappa, som er lege, om det var greit å gi mer, men menneske- og dyre-lege er jo ikke helt det samme, så vi ringte en veterinær-vakt og spurte (jeg ville jo ikke gi han mer mat hvis det feks var fare for magedreining eller noe farlig), og fikk klarsignal om at det var greit å gi mer mat! Eneste grunnen til at man ikke skulle gi så mye mat, var hvis dyret fortsatt er groggy fra narkosen og (kan sette i vrangstrupen?) Tja, men Julius var jo fullt våken, hoppet og spratt rundt, så ingen fare der. Så da ble det resten av V&H :-)

Da jeg fikk Julius tilbake, kom jeg jo ikke på noen spørsmål, og ville ikke oppta for mye av veterinærens tid, men det hadde jo sikkert gått greit, hun er veldig hyggelig og virket ikke stresset eller noe. Så burde spurt om det med maten... Men det jeg heller ikke tenkte på da, var "hva med løping...?"

Så ringte idag, og tenkte meg vel det; Ingen løping på en stund fremover.... 

Såret er jo sydd igjen, så det må gro først. Og så skal stingene tas om 10 dager. Stakkars, blir kjedelig å ikke kunne løpe! Men men... I helgen skal han være hos mine foreldre, og selv om de bor ved et jorde, så kan han ikke løpe der uansett, sist så vi 4 dådyr der, og det er to elg som vandrer rundt både på jordet og i hagene rundt der, så altfor mye villdyrsliv til at en saluki kan herje fritt!

Puh, dette ble et lengre blogginnlegg enn vanlig..!