(stakkars meg)

Ikke for å syte så veldig mye, men akkurat nå synes jeg littegranne synd på megselv.. Se på meg da! Kinnet mitt henger, og jeg ser jo nesten ikke ut som megselv. Jeg ser litt rar ut med dette henge-kinnet... ser ut som jeg har kusma... huff..! Og itillegg må jeg ha på skjermen, og jeg klarer det jo fint, for jeg har hatt den på før da jeg var syk, og jeg tror det skal hjelpe... men den er jo litt i veien da. Ikke får man snust på noe, eller klødd seg, eller slikket ren tissen når jeg vil, og hvis jeg skal gå opp trapper (som jeg måtte igår, for vi har vært på besøk hos "bestemor" og "bestefar"), så stanger skjermen litt i trappen, så jeg må liksom løfte hodet litt ekstra sånn at jeg skal klare å gå opp trappen med

den gedigne skjermen.. Så det er litt ekstra pes, ja.

Nei, jeg synes ikke det er noe behagelig med et hengekinn asså.. Og så får jeg jo ikke lov til å klø meg heller, selv når jeg ikke har på skjermen (når jeg skal spise eller vi er ute på tur), for hvis jeg prøver, så sier mamma "nei!" med en gang jeg prøver å løfte benet, så da setter jeg bare benet ned igjen... og skjønner ikke hvorfor, men jeg får visst ikke lov hvertfall. Hun vet vel sikkert best. Og når hun prøver å hjelpe meg med å klø litt rundt såret for eksempel, så legger jeg hodet ned i hånden hennes.. det føles godt. Nei, nå får jeg avslutte her, for nå er det tid for medisinen min; leverpostei-klumpen :) Og så håper jeg at jeg kan våkne imorgen og være helt frisk igjen, og dra på søndagstur sånn som sist og løpe masse! Mamma har ikke nevnt noe om det... men det er vel lov til å drømme hvertfall...!