fredag 3. oktober 2008

Respekt!

Hva skal jeg ha? Respekt! Altså, hvertfall når det gjelder yngre yplinger... Jeg har nemlig forstått det slik at det er de som er eldst som er sjefen over de som er yngre... det har jeg lært av Fant, for han er eldre enn meg, og han fortalte meg at jeg måtte ha respekt for han. Og det skjønte jeg. Så nå gjør jeg det samme med de andre to, yngre vennene mine, nemlig Davos og Per. For de kan ikke komme her og komme her! Åhhh nei... De må forstå at jeg er eldre enn dem, og at de ikke kan yppe med meg. Det må de jo bare skjønne, om de så skal få det inn med "teskje" (eller på annet vis... som i denne historien)


Så, forrige fredag, da jeg var på besøk hos Davos (mens mamma var på jobb), gikk alt fint og greit helt til Davos var så dumdristig og yppete mot meg, at jeg måtte sette han på plass. Han spiste nemlig opp sitt griseøre på 1-2-3, mens jeg orker jo ikke å spise et griseøre så fort.. men selv om jeg vil spare på det, så betyr det ikke at det er fritt frem for andre å ta det, nei, for det er MITT! Og jeg bryr meg egentlig ikke så mye om sånn snacks hele tiden, for jeg har ikke alltid lyst på det, men i dette tilfellet var det altså prinsippet som var viktig. Det var at den SNIKEN ikke skulle tro han kunne komme og stjele det som var mitt! Uavhengig om jeg har lyst på det eller ikke. Makan til frekkhet..! Så da sloss vi litt, før Davos sin matmor fikk stoppet oss, og jeg fikk et lite sår som blødde, like ved øyet (men tøff som jeg er, så syntes jeg ikke det gjorde noe vondt), - og jeg satte meg hvertfall i respekt! For da mamma kom for å hente meg, så demonstrerte jeg min etablerte posisjon ved å gå bort og knaske litt av Davos sitt tørrfór, mens han bare satt og peip og ikke turde gjøre noe som helst.. Så nå er den saken grei hvertfall. Jeg får nok ikke noen flere problemer med han, nå vet han at jeg er sjefen.
Men mamma syntes ikke det var så moro at jeg hadde fått et bitt da, selv om det ikke så så ille ut, og hun renset det, og det grodde fint... (se bildet ovenfor, fra forrige søndag)
Og alt var bra, inntil idag. Nå er det hovent og renner litt, og jeg synes det er litt ømt når mamma prøver å rense det, så jeg piper litt og vrir meg unna. Mamma tror at det enten har blitt sånn fordi jeg har klødd på såret med poten, eller kanskje Per har kommet borti det (han har vært her fra igår til idag, så da blir det jo såklart leking.. og kanskje man får litt møkk her og der, men det er jo ikke noe jeg tenker på, liksom). Så nå har hun satt skjermen på meg så jeg ikke skal klø meg, og hun sier jeg skal få antibiotika (det blir jo bare deilige klumper med leverpostei det, som jeg sluker i et jafs, så jeg merker ikke noe til antibiotikaen). Ja, det er godt jeg har mamma, som tar seg av meg.. for jeg tenker jo ikke på sånne praktiske ting. Jeg bare ER jeg... Her har jeg forresten laget en liten bilde-plansje, som skal forklare rang og orden: (helt greit å være i midten)



1 kommentar:

Bente Waldal sa...

Hahaha, ser du har skjønt hvordan livet fungerer lille venn ;-) Mamma'n min ler av deg ;-)