hyttehelg

I helgen var jeg på fjellet. Var moro, som alltid, å løpe fritt, men det var.. brrrrr.... litt kaldt og gufsete da. Så da vi skulle stoppe og spise, prøvde jeg å grave meg ned i sekken... men det gikk ikke! Så da var mamma snill og lot meg ligge krøllet sammen mellom bena hennes, og da ble jeg varmere :) Det var jo et bål like ved også, så det hjalp kanskje litt. Og så fikk jeg litt karbonade :)

Inne derimot, var det godt og varmt :)
Det er det man kaller peis-kos!

Her ligger jeg og koser meg i mitt nye større bur, med en sigar... eh.. tyggebein!

ullevålsseter

Idag har jeg vært på tur i Maridalen opp til Ullevålsseter med Luca, og vi fikk noen smakebiter av vaffel, og da vi gikk forbi et av utebordene, klarte jeg raskt å snappe til meg et halvt kakestykke som var forlatt på bordet... nam! Fikk løpe litt også. Det har vært en fin dag.

sørkedalen

Idag var vi på tur igjen, der vi var for noen uker siden, på et deilig åpent jorde (med noen hvite store baller som det går an å tisse opp mot) og der man virkelig kan "strekke ut beina" og løpe laaaangt!... og så på en skogsvei, og jeg løp masse masse med Yamina og Fant (og noen andre hunder jeg møtte på veien, for det var endel der idag!). Og inn i skogen (ha ha, mamma visste ikke hvor jeg var da, men jeg elsker å gå på oppdagelsesferd, og det tror jeg også de andre gjør, hvertfall Yamina er litt som meg sånt sett); og på slutten, da jeg kom ut av skogen igjen, sa mamma "ser ut som Julius har fått på seg noen mørke sokker"... Hæh? Sokker? Skjønner ikke jeg...

Høst :)

Nå føler jeg meg bra igjen da :) Det var egentlig bra dagen etter, men jeg må fortsatt ta tabletter, og jeg tror jeg merker dem litt i leverposteien nå, for jeg tar den ikke imot med en gang, det er litt mer sånn...; må jeg..? Okay da... jeg får vel spise den da..
Ja - høst er det jo nå! Og det liker jeg - jeg liker alle bladene i gresset som har falt ned fra trærne! Det er moro, det er liksom så mykt å gå på, og så er det moro å lure på hva man kan finne blandt alle bladene, hva hvis det skjuler seg noe der som jeg ikke ser med det oversiktlig blikket i første omgang..? Så da trengs det å snuse litt ekstra. Men det er jo litt kaldt også da.. hvertfall første turen tidlig på morningen, da er det av og til litt rim i gresset også, og jeg står og skjelver når jeg tisser. Men det går fort over egentlig, så lenge man går og går og "jogger litt" bortover, lett & ledig på foten, så får man veldig fort varmen i kroppen. Lurer på om jeg får mer hår fremover til vintern...? Hmm.. men jeg fikk vel ikke det i fjor vinter, så kanskje ikke nei.. Mamma sier jeg egentlig er fra ørken-områder, og der er det veldig varmt (det ville jeg likt!), men det er kaldt der også om natten, men da kunne man ligget i teltet med beduinene, for det lar de oss salukier gjøre (vi fortjener jo det da, synes jeg!). Mamma lar meg ikke lenger sove i senga med henne som før da, men om morningen får jeg av og til sove litt under dyna hvertfall, mens jeg venter på turen min, og det er godt og varmt... mmm! Forhåndsoppvarmet ;)

(stakkars meg)

Ikke for å syte så veldig mye, men akkurat nå synes jeg littegranne synd på megselv.. Se på meg da! Kinnet mitt henger, og jeg ser jo nesten ikke ut som megselv. Jeg ser litt rar ut med dette henge-kinnet... ser ut som jeg har kusma... huff..! Og itillegg må jeg ha på skjermen, og jeg klarer det jo fint, for jeg har hatt den på før da jeg var syk, og jeg tror det skal hjelpe... men den er jo litt i veien da. Ikke får man snust på noe, eller klødd seg, eller slikket ren tissen når jeg vil, og hvis jeg skal gå opp trapper (som jeg måtte igår, for vi har vært på besøk hos "bestemor" og "bestefar"), så stanger skjermen litt i trappen, så jeg må liksom løfte hodet litt ekstra sånn at jeg skal klare å gå opp trappen med

den gedigne skjermen.. Så det er litt ekstra pes, ja.

Nei, jeg synes ikke det er noe behagelig med et hengekinn asså.. Og så får jeg jo ikke lov til å klø meg heller, selv når jeg ikke har på skjermen (når jeg skal spise eller vi er ute på tur), for hvis jeg prøver, så sier mamma "nei!" med en gang jeg prøver å løfte benet, så da setter jeg bare benet ned igjen... og skjønner ikke hvorfor, men jeg får visst ikke lov hvertfall. Hun vet vel sikkert best. Og når hun prøver å hjelpe meg med å klø litt rundt såret for eksempel, så legger jeg hodet ned i hånden hennes.. det føles godt. Nei, nå får jeg avslutte her, for nå er det tid for medisinen min; leverpostei-klumpen :) Og så håper jeg at jeg kan våkne imorgen og være helt frisk igjen, og dra på søndagstur sånn som sist og løpe masse! Mamma har ikke nevnt noe om det... men det er vel lov til å drømme hvertfall...!

Respekt!

Hva skal jeg ha? Respekt! Altså, hvertfall når det gjelder yngre yplinger... Jeg har nemlig forstått det slik at det er de som er eldst som er sjefen over de som er yngre... det har jeg lært av Fant, for han er eldre enn meg, og han fortalte meg at jeg måtte ha respekt for han. Og det skjønte jeg. Så nå gjør jeg det samme med de andre to, yngre vennene mine, nemlig Davos og Per. For de kan ikke komme her og komme her! Åhhh nei... De må forstå at jeg er eldre enn dem, og at de ikke kan yppe med meg. Det må de jo bare skjønne, om de så skal få det inn med "teskje" (eller på annet vis... som i denne historien)

Så, forrige fredag, da jeg var på besøk hos Davos (mens mamma var på jobb), gikk alt fint og greit helt til Davos var så dumdristig og yppete mot meg, at jeg måtte sette han på plass. Han spiste nemlig opp sitt griseøre på 1-2-3, mens jeg orker jo ikke å spise et griseøre så fort.. men selv om jeg vil spare på det, så betyr det ikke at det er fritt frem for andre å ta det, nei, for det er MITT! Og jeg bryr meg egentlig ikke så mye om sånn snacks hele tiden, for jeg har ikke alltid lyst på det, men i dette tilfellet var det altså prinsippet som var viktig. Det var at den SNIKEN ikke skulle tro han kunne komme og stjele det som var mitt! Uavhengig om jeg har lyst på det eller ikke. Makan til frekkhet..! Så da sloss vi litt, før Davos sin matmor fikk stoppet oss, og jeg fikk et lite sår som blødde, like ved øyet (men tøff som jeg er, så syntes jeg ikke det gjorde noe vondt), - og jeg satte meg hvertfall i respekt! For da mamma kom for å hente meg, så demonstrerte jeg min etablerte posisjon ved å gå bort og knaske litt av Davos sitt tørrfór, mens han bare satt og peip og ikke turde gjøre noe som helst.. Så nå er den saken grei hvertfall. Jeg får nok ikke noen flere problemer med han, nå vet han at jeg er sjefen.

Men mamma syntes ikke det var så moro at jeg hadde fått et bitt da, selv om det ikke så så ille ut, og hun renset det, og det grodde fint... (se bildet ovenfor, fra forrige søndag)

Og alt var bra, inntil idag. Nå er det hovent og renner litt, og jeg synes det er litt ømt når mamma prøver å rense det, så jeg piper litt og vrir meg unna. Mamma tror at det enten har blitt sånn fordi jeg har klødd på såret med poten, eller kanskje Per har kommet borti det (han har vært her fra igår til idag, så da blir det jo såklart leking.. og kanskje man får litt møkk her og der, men det er jo ikke noe jeg tenker på, liksom). Så nå har hun satt skjermen på meg så jeg ikke skal klø meg, og hun sier jeg skal få antibiotika (det blir jo bare deilige klumper med leverpostei det, som jeg sluker i et jafs, så jeg merker ikke noe til antibiotikaen). Ja, det er godt jeg har mamma, som tar seg av meg.. for jeg tenker jo ikke på sånne praktiske ting. Jeg bare ER jeg... Her har jeg forresten laget en liten bilde-plansje, som skal forklare rang og orden: (helt greit å være i midten)