Sosialt lag

I det siste har jeg vært ganske mye sammen med andre hunder (moro!) og spesielt med Per. Han har vært hos meg flere ganger, og jeg har også vært hos han. Og vi har løpt. For han elsker også å løpe.

Og så har vi vært i hundeparken. Jeg og Per løp mest sammen, men så var det en kul kongepuddel der også (synes de er ganske kule jeg, de er liksom litt som oss mynder egentlig, løper raskt og gøyale å leke med!).

Men så var det noen muskelbunt-hunder, som jeg kaller dem, som så ganske skumle ut, så dem likte jeg ikke nei.. og jeg var litt redd for dem (det tror jeg dere skjønner når dere ser bildet her! Har dere sett maken til skummelt metallhalsbånd på den største her? Grrrrøssss...)

Men det var snille hunder der også:

Men tilbake til Per da, lille rare fjotten.

For han er jo sååå hyper, makan til energibunt tror jeg ikke jeg har sett altså..!! Så noen ganger blir jeg bare så fascinert av hvordan han holder på, at jeg bare rett og slett blir liggende og titte på han og følge med...

Som for eksempel når han lekte med tennisballen (som han forresten tygger hull i, ikke bare "fanger" og holder forsiktig i munnen sånn som jeg gjør), så trillet den under sofaen en gang, og da pleier jeg bare la det være, men ikke Per nei! Han ville ha tak i den, så han krøp under sofaen, liksom heeelt under, så han ble borte! DET hadde ikke jeg giddet altså.. Men da blir det moro underholdning for meg hvertfall, bare å observere han.

Men når han hopper på meg,

da leker jeg med han..

(har ikke noe valg akkurat)

Og det gjør han mye!

Og så var vi ute i skogen og løp sammen :)