Så, forrige uke:
Idag har vi vært på tur igjen med Julius sin nye saluki-kamerat; vakre Zoronto! :) Burde jo nesten begynne å kalle Julius for Zaheer igjen, fødselsnavnet hans, så hadde ikke bare fargene deres matchet, men også navnene; Zaheer & Zoronto...!
Vi gikk fra Frognerparken ned en idyllisk natursti, og ut til Bygdøy og langs sjøen på hitsiden, og de fikk løpe litt også (hysj.. men bare ved en isolert strand med klipper rundt da). Julius var som en PROPELL! Den gutten der har VIRKELIG kommet i Tip Top Shape altså, nå som han har løpt med sin løpekompis John i faktisk snart 1 år, hver dag (på ukedagene hvertfall) med unntak av noen uker innemellom. Han har det virkelig bra den gutten! Helt supert opplegg!! :-) Han er så rolig og avslappet og fornøyd når jeg kommer hjem fra jobb, han får virkelig kjørt seg, i nesten en time hver dag, med løping gjennom Frognerparken og ut i skogen, og itillegg endel lange turer med meg, og litt løping innemellom på ettermiddag/kveld. Som idag, full fart, så spretten, og (som alltid) så bra koordinasjon! Moro å se på! :)
Det morsomme var at han faktisk våget seg litt mer ut i vannet idag! Først drakk han fra elven til å begynne med på turen, og skvatt litt av bruset fra bølgene, og måtte se etter om det viiiiiirkelig var trygt å stå der, ute i vannet som rørte på seg, og bråket så mye..?!? Eller om vannet plutselig kanskje kunne angripe han? Og så så han at Zoronto gikk midt ut i elven og la seg ned med magen i vannet.
Deretter på stranda på Bygdøy, vasset Julius ut i vannet, til langt over knærne! Helt utrolig, han har aldri gått så langt ut før av egen vilje! (Ikke det at jeg har tvunget han mot hans vilje, hehe, men prøvd få han uti for noen ar år siden da det var 30 grader og syden-temperaturer her, og han peset og var kjempevarm, så gikk han motvillig ut i vannet med meg, til knærne, men ikke lenger! Skulle ikke ha noe vann på magen der nei..!)
Og så løp han inn igjen, hoppet og spratt, og hoppet 1 meter opp på steinmurgjerdet til stien!
På veien tilbake så vi det som Julius hadde snust så intenst etter på begynnelsen av turen på andre siden (ut mot de inngjerdede gresslettene, vi så ingen dyr der til å begynne med); nemlig noen bukker (sau med horn? Eller geiter...?) og Julius og Zoronto så dem ikke til å begynne med på grunn av det høye gresset, men de snuste ut i lufta og var kjempeinteresserte og nysgjerrige. Helt til den ene modige bukken kom tuslende mot oss (på andre siden av gjerdet, i høyt gress) og Julius fikk ferten av et hode som stakk opp der, da var det "boff!! boff!!" ;) Det ble en deilig 2,5 timer lang tur, ikke verst, litt trim for 'matmor' også det ;-)
Vel hjemme i sofaen var det en sliten og fornøyd gutt som hvilte ut på sitt myke pelspledd resten av kvelden!
Han har det godt, han gutten ;) Tror ikke han vet det selv..
King in his castle ;)
Tidligere denne uken:
var vi også på tur, i parken, og grunnet litt skyer (men egentlig ganske fint vær) og fare for regn (var en av dagene det var veldig skiftende) var det ikke ordentlig grillvær og dermed ikke så mange folk (veldig fint, om det er *noen* som har lyst å *strekke litt på bena* og boltre seg litt på masse plass..!) Så da fikk Julius og Zoronto løpt litt sammen, var ikke mange rundene, men moro å se på, og fikk et bra bilde :) (Dette er jo mobilbilder, men synes jo HTC'en tar ganske bra bilder til å være mobillinse da, og i høy fart i tillegg!)
Julius har fått seg en ny løpe-kompis, og da mener jeg trenings-partner i form av en halvt egyptisk mann (som til vanlig bor i NY), og han har løpt med Julius nesten hver dag i noen uker, ca. en time hver gang! :-) Han kaller Julius for 'Pharao', og elsker salukier (må vel det med egyptisk blod i årene, liksom?!) 
og skryter masse av Julius, det er jo stas da! Han kjenner også en annen saluki i Oslo som heter Bella, så får se om vi kan treffe henne en gang også, det hadde vært hyggelig.
Da er det myyye bedre å ligge tørt og mykt og varmt inne:
